Vassarve kjenner de fleste av oss som et plagsomt ugress som sprer seg lynraskt, men ikke alle er klar over at det er mulig å spise denne. Smaken er mild og kan minne om isbergsalat. Vassarve inneholder vitamin A, B og C, fosfor, kalsium, jern, magnesium, kobber og sink, og gir både en dekorativ og fin piff til skiva eller salaten.
Om du ikke er kjent med vassarve fra før er den gjenkjennelig ved sine små hjerteformede blader og hvite blomster. Den vokser fra tidlig vår til sen høst og vinter. Den tåler frost og våkner gjerne til liv igjen så fort det blir plussgrader. Den blir ikke særlig høy, gjerne 10-20 cm, og brer seg utover som et teppe. Den sprer seg ved å danne røtter på stenglene som ligger nær bakken, og blomster og frø utvikler seg kjapt. En av svakhetene til vassarve er at den ikke tåler særlig konkurranse, så det er forholdsvis enkelt å holde styr på den så fort de andre plantene i bedene får etablere seg. Røttene er korte og små, så den er enkel å luke vekk. Et godt lag med gressklipp som jorddekke mellom vekstene kan gjøre underverker for å forhindre vassarven i å vokse opp igjen. Frøene spirer lett så hvis jorden får ligge udekket til vil vassarven være en av de første som vokser opp igjen. Har du høns eller andre beitedyr kan du gjerne fore de med vassarve. Hønene hos oss elsker vassarve og spiser gjerne store mengder om de får tilgang.
Hva kan vassarve brukes til? Prøv den gjerne som mikrogrønt på en sandwich, i en herlig frisk salat eller som pesto.