Dyrker du med vekstskifte kan du unngå unødvendige skadedyr og plantesykdommer i kjøkkenhagen, og det bidrar til å opprettholde næringen i jorda og gir et mer naturlig kretsløp. Vekstene du planter i kjøkkenhagen skal vokse fra små frø til store planter i løpet av få måneder, og det krever mye næring.
Når du dyrker med vekstskifte opprettholdes fruktbarheten i jorda på en bedre måte. Det gjøres ved å veksle mellom de ulike artene slik at både planter som tilfører næring (nærende vekster) og bruker næring (tærende vekster) blir rotert mellom ulike soner i kjøkkenhagen. Med vekstskifte kan man også opprettholde den naturlige balansen og det bidrar til et sunnere miljø for jord og planter. Derfor bør du unngå å plante samme plante på samme sted år etter år. Det kan føre til skadedyr og sykdom som kan være vanskelig å bli kvitt.
Den planten du planter i år er forkulturen til neste års vekst ,og vil påvirke neste års vekst i stor grad. Derfor er det viktig å vite hvilke planter som bør plantes etter hverandre i rotasjonen. De fleste vekstene du planter i kjøkkenhagen er tærende vekster fordi de bruker næring istede for å tilføre noe. Belgvekster, som erter og bønner er nærende vekster ettersom de, i samspill med bakerier i rotknollene, produserer næring.
En annen måte å opprettholde en sunn balanse plantene i mellom er å samplante vekster. Det vil si plante vekster sammen som gir en fordel enten ved å bedre vekst, smak eller holde skadedyr unna. Et eksempel på dette er å plante løk eller hvitløk sammen med kål. Det bidrar til at skadedyr på kål blir forvirret av lukten av løk og holder seg i større grad unna. Tomater plantet sammen med basilikum øker både vekst og gir tomatene bedre smak. Det er vekster som trives sammen, og det er vekster som kan hemme hverandre. Dette bør også implementeres i vekstskifte-planen.
Eksempel på vekstskifte:
Vekstskiftet bør deles opp i 3-4 soner, som blir rotert hvert år. Flerårige vekster står for seg selv i egne bed mens ettårige blir rotert sammen. Kombiner gjerne planter med ulik rotvekst for å utnytte næringsstoffene i jorden maksimalt.
Lag en oversikt over sonene og hvilke planer som blir inkludert der dette året. Deretter velg en retning for rotasjon og roterer deretter i årene fremover. Under er en oversikt over utvalgte planter og familier:
Erteblomstfamilien: bønner, erter.
Gresskarfamilien: gresskar, agurk, meloner, squash.
Korsblomstfamilien: kål, brokkoli, nepe, reddik, pepperrot.
Kurvblomstfamilien: salat, kamille, ryllik, estragon, ringblomst, solsikke, jordskokk.
Løkfamilien: løk, hvitløk, purre, gressløk, toppløk.
Meldefamilien: rødbeter, mangold, spinat.
Skjermplantefamilien: fennikel, gulrot, pastinakk, selleri, dill og persille.
Søtvierfamilien: potet, paprika, chili, tomat, aubergine og physalis.
Hos oss deler vi opp i mange soner med flere planter sammen. Her er et eksempel på rotasjon:
Poenget er å sørge for at planter i samme familie ikke blir plantet i samme sone flere år på rad. Hos oss står flerårige vekster som krydderurter, asparges og rabarbra i egne bed med god bredde på ca 1 meter. Ettårige vekster som trives med disse plantes sammen i bedene for best mulig utnyttelse. Eksempel på dette er asparges i midten av bedene som kommer år etter år, og i ytterkantene plantes krukketomater og basilikum annenhver i rader. Året etter blir tomater og basilikum byttet ut med andre vekster, mens asparges blir stående.
Uansett hvilken rotasjon man har på plantene og tilførsel av næringsstoffer fra belgvekster kan man spe på med organisk materiale for å forbedre jorden under hele dyrkesesongen. Dette nærer mikrolivet i jorda og brytes fort ned. Vi sper på med gressklipp gjennom hele sesongen og blader om høsten. Og forberedelsene til neste års sesong starter allerede på høsten.
Det er enkelt å lage god og næringsrik jord, og du kan lese mer om oppskriften på verdens beste jord her.